Norwegian DPA Response on Immigration Law Audio-Visual Recording Proposal
Summary
Datatilsynet has submitted its consultation response to the Ministry of Justice's proposal to introduce routine audio-visual recording of all conversations in immigration proceedings. The DPA raises three principal objections: the proposal lacks adequate necessity and proportionality assessment, applies uniformly without distinguishing between case types, and fails to specify data retention periods. The DPA recommends narrower scoping of recording authority and clearer statutory limits on storage duration.
About this source
GovPing monitors Norway Datatilsynet News for new data privacy & cybersecurity regulatory changes. Every update since tracking began is archived, classified, and available as free RSS or email alerts — 6 changes logged to date.
What changed
The Norwegian Data Protection Authority submitted a formal consultation response opposing a Ministry of Justice proposal to routinely record audio-visual content of all immigration interviews. The proposal would apply uniformly to parties, children, and third parties without individual necessity assessments and would permit recordings to be used for staff training purposes.
Immigration authorities and case-processing agencies should note that Datatilsynet's objections are substantive: the DPA finds the privacy impact assessment insufficient, the blanket application inconsistent with GDPR principles, and the open-ended retention periods problematic for vulnerable populations including children. Agencies anticipating recording authority should prepare privacy-by-design documentation demonstrating case-specific necessity and propose statutory retention limits to satisfy DPA concerns.
Archived snapshot
Apr 24, 2026GovPing captured this document from the original source. If the source has since changed or been removed, this is the text as it existed at that time.
Høringssvar om forslag til forenklinger i utlendingsloven og utlendingsforskriften
Justis- og beredskapsdepartementet har sendt forslag til forenklinger i utlendingsloven og utlendingsforskriften på høring. Datatilsynet har flere innspill til forslaget som gjelder bruk av lyd- og bildeopptak av samtaler.
En av endringene gjelder bruk av lyd- og bildeopptak av samtaler som gjennomføres i alle saker som behandles etter utlendingsloven. Forslaget skal bidra til at avgjørelser tas på riktig faktagrunnlag, med klarhet om hva som har blitt sagt under samtaler. Det foreslås også at opptak skal kunne brukes til opplæring i utlendingsforvaltningen.
– Samtaler i utlendingssaker gjennomføres både med partene i saken, barn og tredjepersoner, og de kan handle om svært sensitive temaer. Bruk av opptak med både lyd og bilde er derfor et inngripende tiltak for de det gjelder, sier seksjonssjef Camilla G. Nervik i Datatilsynet.
Ikke godt nok vurdert
Forslaget legger opp til at det rutinemessig skal tas lyd- og bildeopptak i alle saker, uten at det skal gjøres en konkret vurdering av nødvendigheten og forholdsmessigheten av dette for de enkelte sakene eller samtalene. Datatilsynet mener nødvendigheten og forholdsmessigheten av en så vid adgang til å bruke lyd- og bildeopptak ikke er godt nok vurdert og begrunnet i høringsnotatet, og at personvernkonsekvensene også burde vært grundigere vurdert.
Forslaget legger også opp til en tilnærming der alle saker behandles likt, uten å ta hensyn til at personvernkonsekvensene kan variere betydelig mellom ulike sakstyper, situasjoner og grupper registrerte.
– Vi mener det bør gjøres en tydeligere avgrensning av i hvilke sakstyper og situasjoner lyd- og bildeopptak skal kunne benyttes, fremfor en generell hjemmel som omfatter alle saker, sier Nervik.
Uklar lagringstid og begrensninger i innsynsretten
I høringsnotatet er det ikke nærmere beskrevet hvor lenge det er aktuelt å oppbevare opptak, utover at det kan være behov for lagring i flere år, for eksempel i saker om tilbakekall. Uklar og langvarig lagringstid vil etter Datatilsynets vurdering gjøre bruk av lyd- og bildeopptak mer inngripende for de registrerte, særlig for barn og andre sårbare grupper. Dette bør utredes nærmere og helst bør det tas inn føringer om lagringstid i enten lov, forskrift eller forarbeider.
Det foreslås også en begrensning i retten til innsyn i opptak. Det vide og skjønnsmessige unntaket fra innsynsretten gjør at innsynretten i praksis kan få begrenset betydning. Datatilsynet mener at denne unntakshjemmelen bør innsnevres og presiseres. Alternativet er at relevante momenter i vurderingen enten bør fremgå av lov eller i det minste av forarbeidene.
Last ned
Pressekontakt
Camilla Nervik
seksjonssjef for offentlige tjenester
Kontor: (+47) 22 39 69 29 E-post: Publisert: 24.04.2026
Related changes
Get daily alerts for Norway Datatilsynet News
Daily digest delivered to your inbox.
Free. Unsubscribe anytime.
About this page
Every important government, regulator, and court update from around the world. One place. Real-time. Free. Our mission
Source document text, dates, docket IDs, and authority are extracted directly from Datatilsynet.
The summary, classification, recommended actions, deadlines, and penalty information are AI-generated from the original text and may contain errors. Always verify against the source document.
Classification
Who this affects
Taxonomy
Browse Categories
Get alerts for this source
We'll email you when Norway Datatilsynet News publishes new changes.
Subscribed!
Optional. Filters your digest to exactly the updates that matter to you.